Hopp til hovedinnhold
Fire barn i gjørmete gummistøvler står på rad og holder hverandre i hendene

Barnehagen som en bro inn i samfunnet

Vi kan ikke forvente at noen skal vite det de aldri har fått forklart.

Vi snakker ofte om flerkulturelt foreldresamarbeid. Men kanskje handler det aller mest om noe helt grunnleggende. Hvordan kan vi gjøre det lettere for familier som er nye i Norge, å finne sin plass i barnehagen og i samfunnet rundt seg?

For noen familier er barnehagen en helt ny verden. Det som er selvfølgelig for oss, er ikke nødvendigvis selvfølgelig for andre. Vi kjenner rutinene, forventningene og de uskrevne reglene. Vi vet hvordan en vanlig barnehagedag fungerer, hvorfor barna sover ute, hvilke klær de trenger, hvordan måltidene foregår, og hva som forventes av foreldrene. Men dette er ikke nødvendigvis kunnskap alle familier har med seg.

Vi som jobber i barnehagen, har vår egen forståelse av verden. Den er formet av kultur, oppdragelse, oppvekst, miljø, språk, erfaringer og tradisjoner. Familiene vi møter, har også med seg sine erfaringer og sin forståelse av hva som er trygt, riktig og naturlig. Disse erfaringene kan være forskjellige fra våre, uten at den ene måten nødvendigvis er riktigere enn den andre.

Det kulturelle isfjellet

Det kulturelle isfjellet kan hjelpe oss med å forstå hvorfor mennesker kan oppleve den samme situasjonen på helt forskjellige måter.

Det som ligger over vannoverflaten, er det vi lett kan se. Det kan være språk, mat, klær, høytider, musikk og tradisjoner. Under vann ligger det mye mer. Der finner vi blant annet verdier, syn på barn og oppdragelse, forventninger, kommunikasjon, familieforståelse og syn på autoritet. Dette er sider ved kulturen som ikke alltid er synlige for andre, men som likevel påvirker hvordan vi forstår og møter verden.

Når vi møter en familie, ser vi bare en liten del av isfjellet. Vi vet ikke nødvendigvis hvilke erfaringer de har med seg, hva de er vant til, eller hvordan de forstår det som skjer i barnehagen.

Derfor må vi være forsiktige med å trekke raske konklusjoner. Vi skal ikke anta at vi vet hva en familie tenker, eller hvorfor de gjør som de gjør. Vi må være åpne, nysgjerrige og villige til å spørre.

Vi trenger ikke å vite alt om andre kulturer. Men vi må være bevisste på at vi ikke vet alt.

Når det som er selvfølgelig for oss, er nytt for andre

Vi vet hvordan norsk barnehage fungerer. Vi kjenner rutinene rundt levering og henting, måltider, sykdom, soving og turer. Vi vet hvordan bursdager og foreldremøter foregår, og hvordan informasjon deles gjennom digitale plattformer.

For familier som er nye i Norge, kan mye av dette være ukjent. De vet kanskje ikke hva som forventes av dem, hva de kan spørre om, eller hvordan de skal gå frem dersom de ikke forstår informasjonen de får.

Hvis foreldrene samtidig har begrensede norskkunnskaper, kan terskelen for å stille spørsmål bli enda høyere. De kan nikke og smile uten å ha fått med seg alt som blir sagt. Ikke fordi de ikke er interessert, men fordi det kan være vanskelig å uttrykke usikkerhet på et språk man ikke behersker fullt ut.

Da må vi som jobber i barnehagen, ta ansvar for å gjøre hverdagen forståelig.

Det går ikke alltid bra bare fordi vi sier at det går bra

Tenk deg at en forelder spør om barnet kan sove ute når det er kaldt.

Vi svarer kanskje raskt at «det går bra». Vi mener det godt. Vi ønsker å berolige forelderen og formidle at vi har kontroll.

Men går det egentlig bra bare fordi vi sier det?

Forelderen kan fortsatt sitte igjen med mange spørsmål. Hvorfor sover barna ute? Hvor kaldt er for kaldt? Hvordan passer dere på barnet? Hva har barnet på seg? Hva skjer dersom barnet fryser?

Hvis vi ikke forklarer mer, kan forelderen fortsatt være usikker, selv om vi opplever at vi har gitt et godt svar.

Vi kan i stedet si:

«Ja, barnet ditt kan sove ute. Det er vanlig i mange norske barnehager. Vi vurderer været og temperaturen, passer på at barnet har klær som er tilpasset forholdene, og følger med på barnet mens det sover. Jeg kan gjerne vise deg hvordan vi gjør det.»

Da har vi gjort mer enn å si at det går bra. Vi har forklart, skapt forståelse og gitt forelderen et bedre grunnlag for å føle seg trygg.

Det samme gjelder alle de små tingene i hverdagen. Vi kan ikke forvente at noen skal vite det de aldri har fått forklart.

Like muligheter krever at vi tilrettelegger

Målet må være at alle barn får mulighet til å delta i barnehagens fellesskap, uavhengig av foreldrenes språk, bakgrunn eller kjennskap til det norske samfunnet.

For å få til dette må vi noen ganger gjøre mer for enkelte familier enn for andre. Ikke fordi de skal få et annet tilbud, men fordi de kan trenge andre forutsetninger for å få like muligheter.

Det kan handle om å bruke bilder og konkret informasjon, forklare en beskjed muntlig i tillegg til å sende den skriftlig, eller bruke tolk når det er nødvendig. Vi kan vise foreldrene hvordan digitale verktøy fungerer, forklare hva som skjer på et foreldremøte, og fortelle hva barnet trenger å ha med seg på tur.

Vi kan også være tydelige på at foreldrene er velkomne til å delta på arrangementer og aktiviteter. Det er ikke sikkert alle vet at de kan komme, hva de kan bidra med, eller om invitasjonen faktisk gjelder dem.

Noen ganger er det nok å si:

«Dette er kanskje nytt for dere. Jeg kan gjerne forklare hvordan vi pleier å gjøre det.»

Det viktigste er at vi ikke bare spør oss om informasjonen er gitt, men også om den er forstått.

Vi må gjøre det trygt å stille spørsmål og vise at det er helt greit å ikke kjenne til alle rutinene. På den måten legger vi ikke hele ansvaret på foreldrene for å finne ut av et system de kanskje aldri har møtt før.

Integrering handler om å få delta

For noen familier kan barnehagen være et av de første møtene med det norske samfunnet. Da har vi en unik mulighet til å være en trygg bro mellom hjemmet og barnehagen, mellom det familien kjenner fra før og det som er nytt, og mellom foreldrene og samfunnet rundt dem.

Integrering handler ikke om at familier skal legge bort sin egen kultur eller bli like oss. Det handler heller ikke om at vi skal bestemme hvordan de skal leve eller oppdra barna sine.

Det handler om å gi familiene mulighet til å forstå samfunnet de er en del av, delta i fellesskapet og oppleve at de hører til.

Vi kan invitere foreldrene med, forklare hvorfor vi gjør ting, vise hvordan rutinene fungerer og oppmuntre dem til å ta kontakt med oss. Vi kan også være oppmerksomme på at språk og manglende kjennskap til systemet kan gjøre det vanskelig å delta på lik linje med andre.

Det kan være en bursdag der familien ikke kjenner tradisjonen, en tur der foreldrene ikke vet hvilke klær barnet trenger, eller en beskjed som er vanskelig å forstå. Små barrierer kan få større betydning dersom ingen hjelper familien med å komme over dem.

Når vi gjør informasjon tilgjengelig og skaper rom for spørsmål, bidrar vi til at foreldrene lettere kan delta. Det gagner ikke bare foreldrene, men også barnet, som får bedre muligheter til å være en del av hele barnehagefellesskapet.

Vi må være nysgjerrige, ikke dømmende

Vi skal ikke late som om vi vet hvordan det er å komme fra et annet land eller starte på nytt i et samfunn man ikke kjenner. Men vi kan være bevisste på våre egne antakelser og på at vår måte å gjøre ting på ikke nødvendigvis er den eneste måten å gjøre dem på.

Vi kan spørre:

«Hvordan pleier dere å gjøre dette hjemme?»

«Er dette kjent for dere fra før?»

«Er det noe dere ønsker at vi skal forklare nærmere?»

«Hvordan kan vi gjøre dette lettere for dere?»

Slike spørsmål viser at vi er interessert i familien, ikke bare i at foreldrene skal tilpasse seg barnehagens rutiner. Samtidig gir de oss mulighet til å forklare hvorfor vi gjør ting på vår måte, og til å finne gode løsninger sammen.

Et godt foreldresamarbeid handler om gjensidig respekt. Vi skal lytte til foreldrene og ta erfaringene deres på alvor, samtidig som vi er tydelige på barnehagens ansvar for barnets trygghet, utvikling og deltakelse.

Vi trenger ikke å ha samme bakgrunn for å skape et godt samarbeid. Men vi må være villige til å lytte, forklare og lære av hverandre.

Vårt ansvar er å bygge bro

Når et barn begynner i barnehagen, skal barnet få tilgang til fellesskapet og mulighetene barnehagen tilbyr. Foreldrenes språkkunnskaper eller manglende kjennskap til norsk barnehage skal ikke føre til at barnet får dårligere muligheter til å delta.

Det er vårt ansvar å bidra til at familiene opplever barnehagen som et trygt sted, der de blir møtt med respekt, får informasjon de forstår, og opplever at de er en viktig del av fellesskapet.

Vi skal ikke dømme det vi ikke kjenner. Vi skal være åpne og nysgjerrige. Vi skal forklare det som ikke er selvsagt, og være villige til å bruke litt ekstra tid når det er nødvendig.

For barnehagen er mer enn et sted barnet oppholder seg mens foreldrene er på jobb. Den kan også være en inngang til nye relasjoner, nye erfaringer og en bedre forståelse av samfunnet familien er blitt en del av.

Vi kan ikke fjerne alle utfordringer en familie møter når de er nye i Norge. Men vi kan gjøre vår del av veien lettere å gå.

For noen ganger er det ikke nok å si «det går bra».

Noen ganger må vi forklare hvorfor det går bra, vise hvordan det fungerer og gi foreldrene mulighet til å forstå.

Vi skal ikke forvente at alle kjenner systemet. Vi skal gjøre systemet forståelig for alle.

Kanskje er det nettopp der tryggheten begynner, og der barnehagen virkelig blir en bro inn i samfunnet.

–0:00 / –:––